Ny byutviklingsstrategi for Vadsø
 
 

Ny byutviklingsstrategi for Vadsø

Siden 2007 har Vadsø kommune arbeidet kontinuerlig med ny kommuneplan. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanen er plansystemets øverste nivå og gir retning for alle andre kommunale planer og tiltak.
Av fungerende ordfører Rolf A Hanssen
Planprosessen har vært håndtert av 3 ulike kommunestyrer. Alle politiske beslutninger i sakens anledning har vært enstemmige. Prosessen har også inneholdt bred involvering av innbyggere, næringsliv, foreningsliv, sektormyndigheter og særinteresser. Det er derfor rimelig trygt å påstå at den nye kommuneplanen er utrolig godt forankret i lokalsamfunnet.

En tråd med knute på midten
I en skildring av Vadsø fra slutten av 1800-tallet beskrev nordlysforskeren Sophus Tromholdt Vadsø som en tykk knute på midten av en kort snor. Med årene har knuta på midten blitt opprettholdt men snora blitt stadig lengre. Vadsø har utviklet seg som en ”båndby” hvor bebyggelsen kryper stadig lengre vest- og østover samtidig som knuta på midten stadig strammes til.

Vadsø, som en av de 3 opprinnelige byer i Finnmark, har et tydelig sentrumspreg. Den første reguleringsplanen for sentrum ble påbegynt allerede i 1834 men først ferdigstilt og godkjent i 1846. Drivende tanker bak denne planen var bebyggelsens nødvendige nærhet til sjøen siden fiske var- og alltid ville bli den dominerende næringsaktiviteten. Med finsk innflytting ble imidlertid jordbruk og håndtverk nye næringsveier i Vadsø. Byen vokste i omfang og behovet for å regulere områder vest- og østover meldte seg raskt. De vestlige deler ble regulert i 1869 mens de ytre deler, hvor det stort sett bodde utlendinger, ble reguleringsmessig behandlet først i 1890.

Etter at knuta på midten ble ødelagt i 1944 ble det iverksatt en ny byplanlegging i regi av den sentralt ledede institusjonen Brente steders regulering. Etter kort tid overtok distriktsreguleringskontoret i Vadsø ved arkitekt Johs. Borchsenius ansvaret for gjenreisningen. Hans tanker og illustrasjoner om utviklingen av Vadsø inneholder en tydeliggjøring av et moderne sentrum preget av folkeliv og handel. Borchsenius visjoner om utvidelse og styrking av knuta har stått sentralt i utviklingen av Vadsø siden.

Byutvikling og attraktivt bosted
Finnmark, og i særdeleshet Øst-Finnmark, spås å oppleve en vesentlig aktivitetsøkning etter hvert som petroleumsaktiviteten kryper østover i Barentshavet, ettersom den nordlige sjørute tas i stadig større bruk, økt interaksjon mot Russland med mer. Frem til nå opplever man i stor grad at ny aktivitet baseres på innpendlet arbeidskraft. Det er den store utfordringen for kommunene. Uteblivelse av bosetting fører til manglende inntektsmessige forutsetninger for å imøtekomme slik aktivitetsøkning.

Vadsø er ikke et naturlig sted for lokalisering av oppstrømsbaserte petroleumsfunksjoner som ilandføring av olje/gass, omlasting av olje med mer. Det er fullt ut mulig å få dette til her i kommunen men det finnes kanskje andre lokasjoner i våre nabokommuner hvor dette er mer naturlig å lokalisere? Vadsø ønsker derimot å være et attraktivt sted i denne regionen hvor det er attraktivt og bo- og leve gjerne for arbeidskraft i hele regionen.
Attraktiviteten som bo- og levested handler om tilgjengelighet til forretninger, kulturopplevelser, gode- og differensierte botilbud, folkeliv, rekreasjon med mer. Dette tegner et bilde av en byutvikling som ivaretar- og videreutvikler de urbane verdier som Vadsø allerede gjenspeiler.

Nærheten til alt
Trekker vi en sirkel med radius ca 750 m finner vi et område som i dag inneholder ”alt”; Skoler, barnehager, statlig administrasjon, fylkeskommunal administrasjon, kommunal administrasjon, flotte rekreasjonsområder, en solid havn, et yrende forretningsliv, kulturbygg, idrettshaller, svømmehaller og mye mer. Innenfor dette lille området bor og arbeider store deler av byens befolkning.
 
Innenfor dette området er det nært til alt, her kan man gå fremfor å bli transportert til alt. Det er dette som gir rammen for de urbane verdier og kvaliteten ved Vadsø som bosted som anses så sentralt i den nye kommuneplanen. Nærheten til alt er videre også et svært godt utgangspunkt for å forfølge de klimatiske- og folkehelsemessige utfordringer som samfunnet opplever samtidig som det er helt i tråd med hva regional planmyndighet, Finnmark fylkeskommune, sier i Regionalt utviklingsprogram for Finnmark 2010-2013 samt i Fylkesplan for Finnmark 2006-2009.

Attraktivitet gjennom urbanitet og klimavennlighet er ikke ny. Det er en utviklingsretning som er godt beskrevet av regjeringen gjennom konseptet ”Framtidens byer”. Konsentrert bosetting, fortetting og en tydelig sentrumsstruktur gir en nærhet til alt som igjen medfører en sunnere byutvikling. Dette er Vadsøs mulighet til å videreutvikle byen i retning av konseptet ”Framtidens byer” .

Viktige plangrep
Gjennom kommuneplanens arealdel gjør Vadsø kommune en del viktige plangrep. Man ønsker å stoppe utviklingen av Vadsø i vestlig- og østlig retning til fordel mor en sentrumsnær konsentrasjon. Gjennom arealplanen ønsker man å legge til rette for at fremtidig boligbygging kan finne sted sentrumsnært i det attraktive området Fossen øst:

Når man i tillegg vet at kommunestyret har vedtatt konsentrasjon av ny 1-7 grunnskole og igangsatt planlegging av nye bo- og omsorgstilbud i nærområdet underbygger dette ønsket om konsentrasjon og vitalitet for alle aldersgrupper. Det avmerkede området antas å gi rom for ca 150 nye boenheter, alt fra muligheter for større eneboliger til leilighetskomplekser.

Samtidig som kommunen ønsker å ta i bruk etablerte LNFR-områder (landbruk, natur, friluftsliv, reindrift) til boligformål tilbakefører man tidligere avsatte utbyggingsarealer til LNFR-formål. –Det handler om det samme planmessige målet. Vi ønsker ikke at Vadsø skal utvikles videre vest- og østover og da må også dette gjenspeiles i våre planer hvor vi faktisk også følger opp på dette området sier Hanssen. Rent infrastrukturelt vil det også være økonomisk fordelaktig med en konsentrert byutvikling fremfor en videre utstrekning primært vestover.
Vadsø opplever en akutt mangel på attraktive boligtomter. Befolkningsfremskrivninger i regi av SSB taler også for at Vadsø vil kunne oppleve en vesentlig befolkningsøkning som vil skape ytterligere ubalanse om ikke det også legges til rette for nybygging. Attraktive boligtomter er en nødvendighet for å utløse nybygging. Ingen kan tvinges til å bygge på steder hvor de selv ikke ønsker å bygge.

Fylkesmannen i Finnmark
Kommunen er lokal planmyndighet og fastsetter disponeringen av arealet. Fylkesmannen er gitt myndighet til å påse at kommunale plandisposisjoner ikke strider mot nasjonale føringer på ulike områder. Fylkesmannen i Finnmark mener at kommunens arealdisponering for Fossen øst strider mot nasjonale mål om ivaretakelse av verdifull matjord. På dette grunnlaget har Fylkesmannen i Finnmark reist innsigelse mot kommunens planer. Saken ligger nå til endelig avgjørelse hos landets høyeste planmyndighet, Miljøverndepartementet. Det ventes en endelig beslutning i saken i løpet av våren/forsommeren.

Kommuneplanprosessen har tatt svært lang tid. En av hovedårsakene til dette er Fylkesmannens innsigelse. Hvorvidt området i Fossen øst består av viktig matjord av nasjonal- eller vesentlig regional interesse er et spørsmål kommunen har stilt men ikke fått svar på. Kommunen mener at denne jorda har lokal verdi og dermed ligger til kommunen å disponere. Dessuten tilbakefører kommunen arealer som inneholder større andeler dyrka- eller dyrkbare arealer. Kommunen klarer derfor ikke å forstå Fylkesmannens argumenter.

I ulike planmøter har Fylkesmannen gitt uttrykk for andre argumenter enn kanskje bare nødvendigheten av å ivareta matjord. Fylkesmannen tvilsetter SSBs befolkningsfremskrivninger og dermed behovet for nye boligtomter. Fylkesmannen gir også uttrykk for en skepsis med hensyn til Vadsøs utvikling. Fylkesmannen mener at det ikke ligger noen næringsmessige perspektiver over Vadsø som gjør at han finner grunn til å feste lit til ulike positive scenario over befolkningsutviklingen fremover. Tvert i mot, han oppfattes å se tegn på det motsatte! Flere funksjoner som er etablert i Vadsø trues og etter hvordan man kan oppfatte Fylkesmannen vil dette bare fortsette. Rådmannen Jens R Betsi i Vadsø kommune er jo av Fylkesmannen personlig anklaget for å føre både politikere og befolkning bak lyset når han har snakket om behov for utbyggingsarealer i Fossen øst.

Nå har Fylkesmannen i mekling likevel funnet grunnlag for å imøtekomme kommunen på viktige punkter men det er klart at Fylkesmannens engasjement og innretning i saken har vekt oppsikt i Vadsø kommune. -Tankene bak- og innretningen av den videre utviklingen av Vadsø er det full politisk enstemmighet om.  Så lenge dette er tuftet på en attraktiv- og mer bærekraftig utvikling av Vadsø i tråd med Vadsøs egenart og ikke minst sentrale føringer er det underlig å oppleve at Fylkesmannen personlig mobiliserer så hardt i mot.

Byggestart på Glassberget i 2014-2015
Vadsø har god tru på at Miljøverndepartementet finner flere fordeler enn ulemper knyttet til foreslått arealdisposisjon. Det forventes en endelig planbeslutning på forsommeren 2013. Da vil arbeidet med detaljregulering og grunnerverv kunne starte. Etter at det foreligger godkjente reguleringsplaner vil tomtetildelinger og  infrastrukturell opparbeidelse kunne igangsettes. –Gjennom kommuneplanen har vi erfart at man skal være forsiktig med å undervurdere ulike faktorer i en planprosess men Vadsø kommune vil prioritere dette arbeidet svært høyt. For å fortsatt være optimistisk har vi et håp om at boligbygging kan starte i 2014 og i alle fall ikke senere enn tidlig i 2015.

Kommunen har knyttet rekkefølgekrav til utnyttelsen av det aktuelle området. Det innebærer at deler av området ikke vil bli tatt i bruk før andre deler er fullt ut utnyttet. Det såkalte Glassberget er prioritert utnyttet først. Dette området representerer en fantastisk utsikt over byen og fjorden samtidig som det er nært til alt:

Foto: Bjørg Wethal/Asplan Viak 2011. Byen sett mot syd-øst fra Glassberget
Utnyttelse av Fossen øst vil være en viktig bidragsyter til utviklingen av Vadsø. I Vadsø kommune håper og trur man at Miljøverndepartementet i løpet av kort tid finner grunn til å komme til samme konklusjon.

Sist endret av Arne Lindbach, 20-02-2013
 
 
Kontakt oss

 
 
 
 
Politiske møter
 
Hurtigvalg
 
Offentlige nettsider
 
Vadsø kommune - 78 94 23 00 - postmottak@vadso.kommune.no - Postboks 614 - 9811 Vadsø
Ansvarlig redaktør: Jens Betsi - Nettredaktør: Arne Lindbach - Nettløsning Avento CMS - Design Havnevik